Slik bruker du Xolair® (omalizumab)

Ifølge internasjonale retningslinjer anbefales Xolair® ved behandling av kronisk spontan urtikaria når antihistamin ikke har tilfredsstillende effekt. Xolair® administreres som subkutan injeksjon med ferdigfylt sprøyte 75 mg og 150 mg, og i ferdigfylt penn 300 mg.1 

Xolair® (omalizumab) indikasjoner:

• Kronisk spontan urtikaria: tilleggsbehandling ved behandling av kronisk spontan urtikaria hos voksne og ungdommer (fra 12 års alder) som har utilfredsstillende effekt av antihistamin H1-behandling.¹  

• Allergisk Astma: tilleggsbehandling ved behandling av alvorlig vedvarende allergisk astma hos voksne, ungdom og barn ≥ 6 år.¹ 

• kronisk rhinosinusitt med nasal polypose: tilleggsbehandling til behandling av voksne (>18 år) med alvorlig CRSwNP med utilfredsstillende sykdomskontroll med intranasale kortikosteroider (INC) ¹ 
   

 For mer informasjon se felleskatalogen.no

For behandling av kronisk spontan urtikaria

Slik administreres Xolair® 

• Xolair administreres som som subkutan injeksjon med en ferdigfylt sprøyte eller ferdigfylt penn¹
• Anbefalt dose er 300 mg hver fjerde uke¹
• Det anbefales at forskrivende lege regelmessig revurderer behovet for fortsatt behandling
• Erfaring fra kliniske studier med langtidsbehandling ved denne indikasjonen er beskrevet i SPC pkt. 5.1.
   

Introduksjonsfilm

Lær hvordan du som helsepersonell administrerer Xolair fra ferdigfylt sprøyte og ferdigfylt penn. Videoen finnes på Felleskatalogen.no

Hjemmeadministrering

Pasienten har selv mulighet til å administrere Xolair hjemme, og er for pasienter som er vurdert å være egnet til hjemmeadministrering, som har fått opplæring i injeksjonsteknikk og hvordan gjenkjenne alvorlige reaksjoner og som ikke har anafylaksi i sykehistorikken.¹

Video med instruksjoner for administrering av Xolair finnes på felleskatalogen.no

Sikkerhetsinformasjon 

Xolair® er brukt i over 560 000 pasientår globalt. Xolair® har en veldokumentert sikkerhetsprofil ved alvorlig allergisk astma og kronisk spontan urtikaria¹ 

• I kliniske studier hos voksne og ungdom, 12 år og eldre, var hodepine og reaksjoner på injeksjonsstedet, inkludert smerte ved injeksjonsstedet, hevelse, erytem og kløe de mest vanlige rapporterte bivirkningene.¹ 
• Xolair® er ikke undersøkt hos pasienter med autoimmune sykdommer, immunkompleksmedierte tilstander, eller ved nedsatt lever-/nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises ved behandling av disse pasientgruppene.¹
• Anafylaksi og anafylaktisk sjokk, kan forekomme, også etter langvarig behandling.¹ 
• Behandling med Xolair skal igangsettes av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av kronisk spontan urtikaria.¹ 

De vanligste bivirkningene i sammenslåtte data fra studiene der det ble gitt 300 mg omalizumab, var sinusitt hos 20 personer (4,9 %), hodepine hos 25 personer (6,1 %), leddsmerter (artralgi) hos 12 personer (2,9 %), reaksjoner på injeksjonsstedet hos 11 personer (2,7 %) og infeksjon i øvre luftveier hos 19 personer (5,7 %). For fullstendig informasjon, se felleskatalogen.no

Kontraindikasjoner¹ 

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene. 

Advarsler og forsiktighetsregler¹ 

Allergiske reaksjoner: Anafylaktiske reaksjoner forekom sjeldent i kliniske studier. Ved et kumulativt søk i sikkerhetsdatabasen ble det funnet 898 tilfeller av anafylaksi som var rapportert etter markedsføring av legemidlet. Basert på 566 923 pasientår tilsvarer dette en rapporteringsfrekvens på cirka 0,20 %.1 

Les mer om Xolair® på felleskatalogen.no 

Referanser 

1. Xolair SPC kap. 4.1, 4.2, 4.3, 4.4 og 4.8
2. Maurer M, Weller K, Bindslev-Jensen C et al. Unmet clinical needs in chronic spontaneous urticaria. A GA2LEN task force report. Allergy 2011;66:317–330. 
3. Weller K, Viehmann K, Bräutigam M et al. Management of chronic spontaneous urticaria in real life--in accordance with the guidelines? A cross-sectional physician-based survey study J Eur Acad Dermatol Venereol 2013;27:43-50. 
4. Zuberbier T, Aberer W, Asero R et al. The international EAACI/GAÇLEN/EuroGuiDerm/APAAACI guideline for the definition, classification, diagnosis, and management of urticaria. The 2017 Revision and Update’. 2021 Sept;73(5):1145–1146. https://doi.org/10.1111/all.13414.