Psoriasis er en kronisk inflammatorisk sykdom. Psoriasis kan involvere både hud, hodebunn, negler og ledd, og pasienter med psoriasis kan ha  en økt risiko for hjerte-karsykdommer og psykiske sykdommer. Symptomer som knyttes til psoriasis er flassing, kløe, erytem, fatigue, hevelse, brennende følelse og blødninger.²

Psoriasis kommer i flere ulike former, og de ulike typene psoriasis kan skilles fra hverandre på bakgrunn av hvordan hudforandringene ser ut og hvor på kroppen de forekommer. Den vanligste typen er psoriasis vulgaris, også kalt plakkpsoriasis.^2,5  

Psoriasis kan inndeles i lett, moderat og alvorlig sykdom avhengig av lokalisering, utbredelse, rødhet, skjelling og infiltrasjon. Man vurderer ofte alvorlighetsgraden av sykdommen med en sykdomsaktivitetsscore som kalles PASI (psoriasis area and severity index) og i hvor stor grad sykdommen påvirker pasientens livskvalitet i form av DLQI (dermatology life quality index).² 

Global prevalens av psoriasis er estimert til å være rundt 3 %, men selvrapporterte data fra Norge indikerer at forekomsten kan være så høy som 10 %.³

 

• Psoriasis er like vanlig hos begge kjønn.¹ 

• Psoriasis kan debutere i alle aldre, men oftest i alderen 15-30 år.³ 

• Sykdommen er arvelig, men kan også påvirkes av miljø og livsstil.³ 

• En betydelig andel av pasientene har også komorbiditeter som høyt blodtrykk, diabetes og depresjon.^2,5 

 

  

Årsaker: IL23/IL17A og arvelighet spiller en betydelig rolle 

 

Psoriasis forårsakes av påvirkning av et komplekst samspill mellom immunsystemet, psoriasis-assosierte gener, autoantigener og miljøfaktorer. I dag vet vi at IL-23/IL17A i ulike immunceller som T-celler, nøytrofiler og dendrittiske celler spiller en essensiell rolle i patogenesen.⁶ 

Arvelighet spiller også en stor rolle.¹ Dersom begge foreldrene har sykdommen, er det 40-50 % risiko for at barnet får psoriasis.² 

Det finnes holdepunkter for at det er et samspill mellom miljøfaktorer/genetiske faktorer og kroppens immunsystem som fører til at sykdommen bryter ut.

 

Faktorer som betraktes som relevante er:² 

• Infeksjoner (spesielt streptokokkinfeksjoner i svelget)

• Psykisk stress, livskriser

• Overforbruk av alkohol

• Røyking

• Fedme

• Visse legemidler (litium, interferoner, klorokin, betablokkere)

• Hudskader

• Hormonsvingninger (pubertet, graviditet, overgangsalder)  

  

 

Referanser 

1. World Health Organization. (‎2016)‎. Global report on psoriasis. World Health Organization. https://apps.who.int/iris/handle/10665/204417 [2]. Accessed 28.06.19 

2. Norsk helseinformatikk (2019). Psoriasis. https://nhi.no/sykdommer/hud/psoriasis/psoriasis-oversikt/?page=all [3]. Accessed 28.06.19 

3. Get the facts about psoriasis and psoriatic arthritis : National Psoriasis Foundation [4]
   Validity of Self-Reported Psoriasis in a General Population: The HUNT Study, Norway - ScienceDirect [5]

4. Harden JL, Krueger JG, Bowcock AM. The immunogenetics of Psoriasis: A comprehensive review. J Autoimmu, 2015; 64:66–73. doi:10.1016/j.jaut.2015.07.008 

5. Lowes MA, Suarez-Farinas M, Krueger JG. Immunology of psoriasis. Annual review of immunology, 2014;32:227–55. 

6. Hawkes, J. E., Chan, T. C., & Krueger, J. G. Psoriasis pathogenesis and the development of novel targeted immune therapies. The Journal of allergy and clinical immunology, 2017;140(3), 645–653. doi:10.1016/j.jaci.2017.07.004